Hvis man skal ta profetien om den fjerde industrielle revolusjon på alvor, må organisasjoner komme inn i en modus hvor de søker nye løsninger gjennom digitalisering. Opphavet til den fjerde industrielle revolusjon heter «Industri 4.0», og er næringspolitiske ambisjoner fra tyske myndigheter og kunnskapsmiljøer. Man snakker om teknologiske komponenter som tingenes internett, skyløsninger, kunstig intelligens, avansert analyse av store datamengder, robotteknologi og 3D-printing. Hvordan skal disse integreres i våre liv og arbeidsprosesser; såkalte cyber-fysiske systemer? Dette må være en del av mulighetsrommet for framtidens strategier. Men, de menneskelige og organisasjonsmessige faktorer har en tendens til å bli oversett i teknologioptimismen. Revolusjonen bør baseres på samhandling. Samhandling handler om integrasjonen mellom menneske, teknologi og organisasjon for å jobbe smartere og ta bedre beslutninger, en koordinert innsats for å etterleve strategi og nå felles mål. Begrepet samhandling setter mennesket i fokus.

Det er knyttet usikkerhet til hvilke produkter og hvilke markeder vi kan betjene med vår kompetanse her i vest. Denne typen problemer kan man kalle entreprenørielle. Man forbinder gjerne den entreprenørielle problemløsningen med gründervirksomhet, men entreprenørielle problemer kan også løses i etablerte bedrifter. Tenk nytt, men bygg på eksiterende kjernekompetanse.

Når vi vet hvilken jobb som skal gjøre for nye kundesegmenter må vi over i en designfase. Vi skal løse designproblemet. Hvilken strategi, teknologi, organisasjon, arbeidsprosess og kompetanse kreves av vårt nye produkt i vårt nye kundesegment. Tenk helhetlig på hele verdikjeden for å levere det kunden trenger. Strukturert problemløsning og god samhandling bidrar til optimaliserte leveransemodeller.

Mesteparten av tiden i etablerte virksomheter går til å løse det administrative problemet. For etablerte produkter hvor markedsutsiktene er bra, vil fokus være på finne måter å utnytte ressursene og markedsmulighetene bedre. I tillegg må man som en del av sin administrative problemløsning utforske fremtidige muligheter for innovasjon. Bevissthet rundt de tre problemløsingsfasene som jeg har presentert over kan være til hjelp når man velger strategi i tider med usikkerhet.

De tre første industrielle revolusjonene er konstatert i etterkant basert på radikale skift i produktivitet og velferd i samfunnet totalt. Denne fjerde er noe annet, det er en næringspolitisk visjon. En mental modell og på ingen måte en sannhet. Den skal bidra til refleksjon og læring. Nøkkelen ligger i å bygge opp samhandlingsevnen til den enkelte arbeidstaker, skape en lærende organisasjon som utnytter teknologien til å skape konkurransefortrinn i en globalisert økonomi. Kjernekompetansen har vi.

Å skape felles målsetninger internt i bedriften er en god begynnelse, men cyber-fysiske systemer vil kunne viske ut organisasjonsskiller, slik at framtiden gir oss mulighet til tettere integrasjon med ressurser bedriftene ikke eier selv. Forretningsmodeller basert på delingsøkonomi er eksempel på dette. Samhandlingsevne vil være sentralt. Vi må samhandle med de vi deler ressurser og kunder med. Samhandlingsevne legger grunnlaget for læring og omstilling. Målsetningen må fortsatt være forankret i kundeverdi; man må vær i stand til å designe leveransemodeller som tar høyde for den gjensidige avhengigheten mellom kundeverdi, strategi, menneske, teknologi og organisasjon, helst i hele verdikjeden. Det er et langt lerret å bleke, men gevinsten ligger i framtidens løsninger.